I uke 48 var jeg på utplassering på Rud videregående. Her skal jeg fortelle litt om hva jeg opplevde på Rud:

Jeg hadde valgt en linje som heter Musikk/Dans/Drama der jeg Musikk var mitt utdanningsprogram. Skolen ligger på Hauger Skolevei, 1309 Rud.

Jeg bor på Fossum Terrasse, og ble kjørt til skolen hver dag, men hvis jeg hadde tatt buss måtte jeg tatt 732 bussen kl. 08:10 hjemmefra, og gått av på Bekkestua. Det tar en halv time med bussen fra meg, til Bekkestua. På Bekkestua hadde jeg måttet byttet buss til 733 som går til Rud kl. 08:33 fra Bekkestua. Da hadde jeg gått av i Rudsdalen kl. 08:47. Jeg måtte være på skolen kl. 09:00.

I alt hadde det tatt meg 37 min å reise med bussen.

Jeg hadde litt blandede følelser til hvordan det kom til å bli på Rud. Jeg visste jo ikke hvordan det var der.

Jeg hadde valgt sang som mitt hovedinstrument, mens alle de andre vennene mine hadde valgt Dans så jeg ”gruet” meg litt til å skilles fra dem, men det gikk helt fint! Jeg ble kjent med masse nye mennesker. Dessuten spiste vi lunsj sammen med de andre fra Musikk/Dans/Drama.

Da vi kom til skolen første dagen, ble vi ønsket velkommen i et rom som het Aulaen. Der fikk vi møte lærerene, og de fortalte litt om hva vi skulle gjøre de to dagene og vi ble delt opp i grupper.

Da vi var delt opp i grupper, gikk de som var på Dans til et rom. De som hadde Musikk eller Drama ble blandet i grupper. Første dagen var det mye lek, og vi fikk være sammen med noen av elevene som gikk der. De var sammen med oss, og fortalte hvordan det var å gå der. Når vi skulle spise lunsj gikk alle til kantinen og vi fikk en gratis baguett. I kantinen var alle elevene også, og jeg spiste sammen med venner fra dansegruppa.

Etter lunsj gikk vi til Drama-stasjonen. Selv om jeg hadde Musikk som mitt utdanningsprogram, skulle alle være på alle stasjonene den første dagen. På Drama var vi sammen med elevene som gikk på skolen, og da skulle vi først gjøre et par ’Bli kjent’-leker, og etter det skulle vi spille at vi var spagetthier som ble spist og kokt.

Etter halvannen time med drama, gikk vi til Musikk hvor vi skulle synge kor. Den første halvtimen lærte vi en sang som het Lean On Me. Den sang vi tostemt, og jeg syns vi ble veldig flinke! Den framførte vi for alle 1. klassingene som gikk på Musikk/Dans/Drama.

Den andre dagen var vi ikke noe sammen med de andre gruppene, bortsett fra når vi spiste. Vi hadde en quiz og lærte om komposisjon, og jeg sang, mens de andre brukte sitt hovedinstrument.

Vi fikk en pause, men egentlig brukte vi bare tiden på å finne det neste rommet vi skulle være i. Da alle var samlet fikk vi beskjed om å gå til et annet rom. Det skulle være konsert, og den måtte flyttes til et lite og tett rom. De som var med på konserten var elver fra skolen, og de var kjempeflinke! Jeg ble mektig imponert!

Noen av læringsmålene som ble satt for besøkt var:
- Å få en viss følelse av hvordan det var på Rud
- Lære sangteknikker
- Å fungere som et band

- Synge ”annerledes” enn det du er vandt til

Noen av målene jeg syns jeg nådde under besøket på Rud var at jeg skjønnte hva det innebar å gå på den skolen, og å velge den linjen. Vi hadde jo ikke lang nok tid til å lære noe veldig avansert, men jeg syns vi var flinke til å synge.

Skolen var veldig stor, men også veldig fin! Den hadde mange forskjellige linjer, så man møtte masse mennesker fra forskjellige utdanningsprogram. Den var litt rotete, og jeg syns det var vanskelig å finne fram der, men det handlet nok mye om at jeg var det kun to dager.

Forventningene mine var ikke så store, - for jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg – men jeg syns det var dumt at vi sang så mye ”rare” sanger med sanglereren. Hun ville at vi skulle synge på hennes måte, mens vi andre helst sang på vår måte. Men det var jo mye positivt også! Det at det var så mange linjer var et stort pluss! Da ble man kjent med så mange forskjellige mennesker – Og det var selvfølgelig kult at vi var med i timene til elevene fra skolen!

Alt i alt var jeg fornøyd med valget av utdanningsprogram, og jeg liker at man kan velge Musikk/Dans/Drama, men fortsatt bli (F.eks.) postmann. 

Artikkel i Norsk:

Twilight - en genistrek?

Twilight-bøkene har blitt en stor suksess over hele verden og det er solgt over 100 millioner kopier av bøkene, og de er oversatt til 43 forskjellige språk. Den har fått en plass i hjertet til jenter verden over og til og noen gutter leser også suksessen!

Forfatteren, Stephenie Meyer, er en Amerikansk forfatter og har også skrevet boka Verten, som også er en suksess.

Noe som er ganske rart er at mange ikke liker Twilight, og det hadde jo vært helt greit hvis de hadde lest bøkene, og sett filmene. Men dette har de altså ikke, så hva er det som gjør at noen, spesielt gutter, ikke liker bøkene?

Stephenie Meyer har nådd hele verden med sine fantastiske bøker Evighetenes Kyss, Under en nymåne, Formørkelsen og Ved daggry. De fleste jenter har sett en eller flere av filmene som har kommet, og mange har lest bøkene. Men hva er grunnen til at jenter er så glade i serien, mens mange gutter forteller at de hater det uten engang å ha lest bøkene eller sett filmene?

To jenter (14) og gutt (15):

- Jeg har lest alle bøkene og selvom de er lange, legger man ikke fra seg, man blir ikke lei av å lese. Jeg liker bøkene best fordi de sier mest, og er mere detaljerte, men filmene er også veldig gode!

- Det er en utrolig bra bokserie, og filmene er også gode! Men likevel, det er bøkene man forelsker seg i. Man lever seg virkelig inn i bøkene når man leser!

- Jeg har lest alle bøkene og liker dem kjempegodt! Bryr meg ikke om hva andre sier! De får mene hva  de vil, så får jeg mene hva jeg vil! Men det er teit å si at bøkene er dårlige når man ikke har lest dem engang. 

• Man blir ikke lei
• Legger ikke fra seg bøkene
• Lever seg inn i det og man føler det rollene føler
• Fantastiske bøker og filmer
• Søteste kjærlighetshistorie

To gutter (14):
- Jeg har ikke lest noen av bøkene, men sett 2 filmer og de er faktisk ikke så dårlige! Men bøkene hadde nok blitt kjedelige med tanke på hvor lange de er. Jeg syns rett og slett at det er en jenteserie. 

- Hvordan kan du si det, uten å ha lest noen av bøkene? Du sa jo at du likte to av filmene.
- Jeg vet ikke helt. Det har nok litt å gjøre med at "alle" guttene ikke liker Twilight. Gruppepress.

- Jeg liker ikke Twilight fordi det er så overtroisk. Jeg har jo hørt hva det er, selvom jeg ikke har lest noen av bøkene eller sett noen av filmene. Det er litt for mye kliss for meg, også.

• Overtroisk
• Jenteserie
• For mye kjærlighet
• Lengden på bøkene

Det er nok lengden på bøkene og gruppepresset som skremmer så mange - spesiellt gutter - vekk fra bøkene, i tillegg til at det er mye kjærlighet og romantikk for noen. Det er hvertfall forferdelig dumt at så mange går glipp av det! Jeg selv vil si at Twilight er en genistrek!

Artikkel - Julenissen

JULENISSEN Artikkel, lekse uke 36-37.

I flere år har barn i land verden over trodd på en tjukk,

 skjeggete mann med røde klær. Hans jobb var å reise

rundt i en slede på juleaften, trukket av flygende reinsdyr

og levere julepresanger til alle barn som hadde vært snille

 det året. Ettersom barna vokser opp skjønner

 De jo at denne mannen ikke finnes. Men kanskje

foreldrene maste så veldig mye om denne mannen for å få

 barna til å oppføre seg pent? Julenissen stammer

opprinnelig fra legendene om den kristne helgenen St. Nikolas,

 som skal ha vært biskop i havnebyen Myra på 300-tallet.

Området er i dag del av Tyrkia. Han hjalp blant annet barn

 og familiene deres når de trengte det, og han ble derfor

tidlig æret som beskytter for barn og unge. Som årene har

gått har troen på Julenissen bitt helt annerledes. Det barn

tenker på nå er gavene de får. Og det er jo kanskje veldig

mye pga måten han blir framstilt nå til dags.

Hvis man spør tre barn, et av dem fra

 Amerika, et annet fra Norge og det siste fra Russland, om

 hva julenissen er for dem, ville man fått tre ulike svar.

OM JULENISSEN

I helgenlegendene fremstår Nikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for St. Nikolas den 6. desember, som tisvarer Nilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen. Festen spredte seg etter hvert til andre land i Europa. Skikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte Nikolas-gaver, og ofte kom Nikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige Nikolas-festen oppstod det på 1400-tallet en tilsvarende tradisjon der Nikolas kom med gaver i hjemmene. Selv om det har vært flere gavegivere enn St. Nikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og Julenissen.

JULENISSEN I NORGE

Den norske julenissen er nok allikevel en sammensmeltning av den europeiske Julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet, ofte kledd i vandringskappe eller bispedrakt, og rød lue. Det tok imidlertid et par tre tiår før Julenissen kan sies å ha blitt populær og vanlig i Norge. Julenissetradisjonen er derfor noe yngre enn juletretradisjonen her i landet. Julenissen ble først populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og først noe senere utover på bygdene og i de andre landsdelene. På begynnelsen av 1900-tallet ble julekorttradisjonen mer og mer vanlig i Norge, og den vesle gårdsnissen ble etter hvert også en slags «julenisse» gjennom bildeframstillinger på julekort.

Julenissen har i nyere tid fått trekk fra den kommersielle, amerikanske julenissen. Gaveutdeleren i Norge har derfor langt, hvitt skjegg, rød lue, lang kappe og nikkers, samt strømper og vest i grov ull, men han har ikke bispestav og er ikke nødvendigvis tjukk.

JULENISSEN I USA OG STORBRITTANNIA

Julenissens vesen og attributter ble introdusert og fastlagt i diktet «A Visit from St. Nicholas» fra 1823. Den moderne julenissen som en tjukk mann med kritthvitt skjegg, rød drakt med hvite pelskanter og flygende reinsdyr ble gradvis introdusert i USA gjennom dikt, tegninger og barnebøker, med merkeår i 1809, 1823 og 1863.

På slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra indre Finnmark til Alaska sammen med 500 reinsdyr for å lære inuitter å drive reindrift. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samene og reinsdyra i en reklamekampanje for reinkjøtt. I kampanjen ble det brukt et opptog hvor reinene blir leid av samer og i sleden som hver av reinene trakk satt det en julenisse i en haug av gaver. Den amerikanske, kommersielle julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen var født.

Den kommersielle myten ble senere rendyrket gjennom den svensk/ålandsk-amerikanske illustratøren Haddon Sundbloms reklameplakater forThe Coca Cola Company(Se innlegg under) i USA fra 1931. Tidligere hadde julenissen blitt avbildet på litt forskjellig måte, hos oss ofte i tysk-dansk versjon som en gammel mann med lang kappe, gjerne grønn, og gaver i en sekk på ryggen. Den kommersielle cola-nissen har imidlertid siden spredt seg sammen med amerikansk populærkultur til store deler av verden, også til Norge. Dette skyldes også Walt Disneys to tegnefilmer «Santa's Workshop» og «The Night before Christmas» fra 1932.

Ifølge moderne, amerikansk tradisjon framstilt i bøker og filmer bor Julenissen på Nordpolen der han lager gaver sammen med små hjelpere eller gnomer. Natta før juledagen, altså natt til den 25. desember, tar nissen av sted med reinsdyr og slede og reiser rundt i hele verden med pakker og gaver som han slipper ned gjennom skorsteinspiper eller legger i julestrømper opphengt på peishylla eller ved sengeenden. Første juledag er derfor den store gavedagen i den engelskspråklige verden.

JULENISSEN I RUSSLAND

I den gamle russiskortodokse kirken var St. Nikolas den helligste av alle helgener og brakte også der gaver. Ifølge russisk folketradisjon er det imidlertid Ded Moroz (Дед Мороз), det vil si «Bestefar Frost» eller «Fader Frost» som har samme rolle som julenissen hos oss. Han bærer en magisk stav og kommer med gaver til barna under Nyttårsfeiringa, ofte sammen med barnebarnet sitt Snegurochka (Снегурочка) eller «Snøjomfrua». Bestefar Frost forekommer også i tysk tradisjon under navnet «Väterchen Frost». Under kommunistida i Øst-Europa ble Ded Moroz først bannlyst, men senere blant annet brukt i den kulturpolitiske propagandaen som et motstykke til den dekadente, vestlige Julenissen, og opptrådte da nesten alltid i blå kappe.

Coca Cola Commercial - Christmas Video #1

Facebook VS Nettby

Hei!

Hva syns dere er best? Facebook eller Nettby?

     VS

Jeg liker Facebook er best, men jeg har en profil på begge sidene. Nettby er liksom litt mere "barnslig" syns jeg, men det kan hende at det er mange forskjellige meninger om det. Jeg har flest venner på Facebook, og det er den fineste siden også. Man mister liksom "motivasjonen" av å være på Nettby. Det er en mye 'mørkere' side. Facebook er liksom friskere.

 I tillegg er det sånn at alle kan se på bildene dine, lese alt du har skrevet og se på dagbokinnlegg (osv) på Nettby. Sånn er det ikke på Facebook. Der kan man selv bestemme hvem som skal ha tilgang til det du skriver. 

Derfor liker jeg Facebook best, men hva syns du? 

Madcon - Glow

Madcon til Sandvika!

Madcon til Sandvika Storsenter!

<3

Madcon skal til Sandvika(2. desember), som dere ser, og først vil jeg bare si at DIT vil jeg!

– Madcon-konserten betyr veldig mye for oss. Vi har hatt kjempesuksess med de andre konsertene. Alexander Rybak trakk 3000-3500 mennesker, det var så fullt at det ikke var plass til flere, sier senterdirektør Carl Nicolai B. Vold på Sandvika storsenter.
Han fortsetter:
– Madcon er de største artistene nå, og Sandvika storsenter er Skandinavias største kjøpesenter. Det vil være posivt for artistene å holde konsert hos oss.